Trafikkregler i Norge: de viktigste reglene for klasse B

Gjeldende regelverk på Lovdata

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.

Gjeldende regelverk på Lovdata

1. Anvisning gitt ved trafikklyssignal, offentlig trafikkskilt eller oppmerking på veg gjelder foran trafikkreglene.
Anvisning gitt ved trafikklyssignal gjelder foran anvisning om vikeplikt gitt ved offentlig trafikkskilt.
Særskilt trafikklyssignal for trafikk i felt for kollektivtrafikk, syklende eller gående, gjelder bare for trafikk i det aktuelle feltet, og gjelder foran annet trafikklyssignal.
2. Anvisning gitt av politiet, Statens vegvesen, tollvesenet eller militærpolitiet gjelder foran anvisning gitt på annen måte. Det samme gjelder anvisning fra annen person som har myndighet til å regulere trafikken eller å kontrollere kjøretøy, last eller fører.
3. Denne paragraf gjelder også for fører av sporvogn.

Gjeldende regelverk på Lovdata

1. Så langt forholdene tillater det skal kjøretøy føres på høyre side av vegen. På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal høyre felt nyttes når ikke trafikkreglene påbyr eller tillater bruk av felt til venstre.
Kjøretøy må holdes godt innenfor kjørefeltet.
Sykkel eller annet kjøretøy som ikke er motorvogn, kan kjøres på vegens høyre skulder.
Liten elektrisk motorvogn kan likevel kjøres på vegens høyre skulder.
2. Kjøring i kollektivfelt og sambruksfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn, tohjuls motorsykkel uten sidevogn, tohjuls moped, sykkel, liten elektrisk motorvogn eller uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt.
Kjøring i tungtrafikkfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt.
3. Avstanden til forankjørende skal være så stor at det ikke oppstår fare for påkjøring dersom den forankjørende saktner farten eller stanser. Avstanden skal være slik at forbikjørende uten fare kan kjøre inn mellom kjøretøyene.
4. Kjørende som nærmer seg eller kjører inn i vegkryss, skal kjøre slik at det ikke må stanses til unødig hinder eller forstyrrelse for trafikant på den kryssende veg.
Dette nummer gjelder også for fører av sporvogn.

Gjeldende regelverk på Lovdata

1. På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal kjørende i god tid kjøre inn i feltet lengst til høyre ved svinging til høyre. Ved svinging til venstre skal kjørende i god tid kjøre inn i feltet lengst til venstre.
2. Ved sving til høyre skal det kjøres så nær høyre kant av kjørebanen som mulig.
På tovegs kjørebane skal det ved sving til venstre kjøres så nær midten av kjørebanen som mulig.
3. Ved sving inn på kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen kan det kjøres inn i det av feltene som passer best.
4. Kjøretøyer som kommer fra motsatte retninger, kan svinges til venstre for hverandre.

Gjeldende regelverk på Lovdata

1. Kjørende som vil skifte kjørefelt, har vikeplikt for kjørende som befinner seg i det felt det skal kjøres inn i eller som først må krysses.
Tilsvarende gjelder den som vil kjøre ut fra vegkant eller på annen måte endre kjøretøyets plass i sideretning.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke når antallet vanlige kjørefelt i samme retning reduseres. Farten skal gjensidig tilpasses slik at de kjørende vekselvis kan fortsette uten unødig hinder eller forstyrrelse.
2. Kjørende i felt for fartsøkning skal tilpasse farten til trafikken i det kjørefelt det skal kjøres inn i. Kjørende i dette feltet skal lette utkjøringen fra feltet for fartsøkning.
Kjørende som vil forlate veg, skal snarest mulig kjøre inn i felt for fartsreduksjon der det finnes.

Gjeldende regelverk på Lovdata

1. Trafikant som det skal vikes for, må ikke hindres eller forstyrres. Den som har vikeplikt, skal tydelig vise dette ved i god tid å sette ned farten eller stanse.
2. Kjørende har vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre. Det samme gjelder når kjørende som vil svinge til venstre, vil få kjøretøy på sin høyre side.
3. Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående, syklende og fører av liten elektrisk motorvogn som skal rett fram på kjørebanen eller vegens skulder. Kjørende som vil svinge inn over fortau har vikeplikt for gående, syklende og fører av liten elektrisk motorvogn som ferdes på fortauet.
Fører av sporvogn som vil svinge inn i veg med gangfelt, har vikeplikt for gående når fotgjengersignalet lyser grønt.
4. Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller liknende område har vikeplikt for annen trafikant. Det samme gjelder den som kommer fra gårdsveg eller annen veg som ikke er åpen for alminnelig ferdsel, eller som svinger inn på kjørebanen fra vegens skulder.
Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg, eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne plikten gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd.
5. På veg med fartsgrense 60 km i timen eller lavere har kjørende vikeplikt for buss når føreren gir tegn om at bussen skal forlate holdeplass. Bussføreren skal unngå fare.
6. Om nødvendig skal kjørende som møtes, i god tid vike tilstrekkelig til høyre og kjøre sakte eller stanse. Er en del av vegen sperret, har den vikeplikt som har sperringen på sin side.

Gjeldende regelverk på Lovdata

1. Den som rygger eller vender, har vikeplikt for annen trafikant. Er utsikten ikke tilstrekkelig, må det ikke foretas rygging eller vending uten at en annen passer på eller fører ved selvsyn har forvisset seg om at det ikke kan oppstå fare eller skade.
2. Rygging og vending er forbudt på motorveg og motortrafikkveg eller på inn- eller utkjøringsveg til motorveg og motortrafikkveg.

Gjeldende regelverk på Lovdata

1. Trafikant skal gi fri veg for utrykningskjøretøy når føreren varsler med blinkende blått lys. Om nødvendig skal trafikanten stanse.
2. Trafikant skal gi fri veg og om nødvendig stanse for sporvogn og for jernbanetog.
Før passering av planovergang skal trafikant være oppmerksom på om jernbanetog eller sporvogn nærmer seg. Dette gjelder selv om overgangen er særskilt sikret. Kjørende skal holde så liten fart at stans om nødvendig kan skje i trygg avstand fra overgangen.
3. Trafikant må ikke hindre eller forstyrre gående i gruppe under tilsyn av leder, prosesjon, begravelsesfølge, militær kjøretøykolonne eller sivilforsvarskolonne.
4. Nr. 1 og 3 i denne paragraf gjelder også for fører av sporvogn.

Gjeldende regelverk på Lovdata

Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.
Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t. Departementet kan delegere til Statens vegvesen eller i forskrift gi politiet eller kommunen myndighet til å avgjøre om et område skal regnes som tettbygd strøk etter denne lov, og fastsette grensene for det tettbygde strøk.
I trafikkregler gitt i medhold av
§ 4
og skiltregler gitt i medhold av
§ 5
kan det fastsettes nærmere bestemmelser om fartsgrenser, herunder om lavere fartsgrense for bestemte grupper av motorvogner og lavere fartsgrense, for bestemt eller ubestemt tid, også av hensyn til miljøet.
Departementet kan gi særlige regler om fartsgrenser for område utenfor veg, eller på veg stengt for alminnelig ferdsel.
Departementet kan som forsøksordning sette lavere generelle fartsgrenser enn hva som er bestemt i andre ledd for bestemte områder og/eller for bestemte tider.
Fartsgrensene gjelder ikke for konkurransekjøring, trening til konkurransekjøring eller annen organisert kjøring som med Statens vegvesens tillatelse holdes på særskilt bane eller veg som stenges for all annen trafikk. Statens vegvesen kan i tillatelsen stille vilkår i samsvar med lovens formål.

Gjeldende regelverk på Lovdata

1. Kjørende må kunne stanse på den vegstrekning som den kjørende har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.
2. Kjørende plikter i særlig grad å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av
a.
barn som oppholder seg på eller ved vegen,
b.
skolepatrulje,
c.
person som nytter hvit stokk eller førerhund for blinde,
d.
annen person som kan antas å lide av lyte eller sykdom som hemmer ham i trafikken,
e.
sporvogn eller buss som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass.
3. På gågate eller gatetun må det ikke kjøres fortere enn i gangfart.
4. På vegstrekninger med særskilt fartsgrense høyere enn 80 km i timen må motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg eller motorvogn med tilhenger ikke kjøres fortere enn 80 km i timen.
Forbudet i første ledd gjelder likevel ikke for:
a.
Utrykningskjøretøy
b.
Motorvogn i gruppe M1 uten tilhenger og med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg. Motorvognen skal være utstyrt med dekk dimensjonert for fartsgrensen på stedet.
c.
Buss uten tilhenger som kun er registrert i enten klasse III eller bussklasse 3. Slik buss kan likevel ikke kjøre i høyere hastighet enn 100 km i timen. Bussen skal være utelukkende innrettet med sitteplasser, ha setebelter til alle og være utstyrt med dekk dimensjonert for 100 km i timen eller høyere. Regummierte eller banelagte dekk må ikke brukes på forreste aksel. Buss klasse I kan ikke kjøre fortere enn 70 km/t.
d.
Motorvogn og tilhenger som begge oppfyller kravene i
forskrift om bruk av kjøretøy § 4-4
og
§ 4-5
. Slik vogntogkombinasjon kan likevel ikke kjøre i høyere hastighet enn 100 km i timen.
5. (opphevet)
6. Denne paragraf gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

Gjeldende regelverk på Lovdata

1. Forbikjøring skal skje til venstre. Likevel skal følgende gjelde:
a.
Når forankjørende svinger til venstre eller tydelig forbereder slik sving, skal forbikjøring skje til høyre.
b.
Forbikjøring av forankjørende eller stillestående sporvogn kan foregå til høyre.
c.
Er trafikken så tett at kjøretøyene opptar alle kjørefelt i kjøreretningen og kjøres med en fart som er bestemt av kjøretøyet foran, kan kjøretøy i ett felt kjøre forbi til høyre for kjøretøy i annet felt.
d.
Kjørende i kjørefelt som er forbeholdt bestemte trafikanter, kan kjøre forbi til høyre for kjøretøy i annet felt.
2. Før forbikjøring skal kjørende forvisse seg om at
a.
vegen er fri for hinder på tilstrekkelig lang strekning framover,
b.
den forankjørende ikke har gitt tegn om forbikjøring,
c.
ingen bakenforkjørende har begynt å kjøre forbi ham,
d.
det åpenbart lar seg gjøre å komme inn i trafikkstrømmen igjen uten å forstyrre den.
3. Den som har kjørt forbi til venstre, skal svinge til høyre igjen når forbikjøringen er avsluttet uten å volde fare for eller hindre eller unødig forstyrre den forbikjørte.
4. Når noen vil kjøre forbi til venstre, skal forankjørende holde så langt til høyre som mulig, og ikke øke farten. Når kjøretøyet beveger seg sakte eller tar stor plass, og vegen er uoversiktlig eller har motgående trafikk, skal føreren om nødvendig vike til høyre og sette ned farten eller stanse.
5. Forbikjøring er forbudt like foran eller i vegkryss. Dette gjelder ikke
a.
på kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen,
b.
ved forbikjøring til høyre fordi forankjørende svinger til venstre eller tydelig forbereder slik sving,
c.
når trafikken i krysset reguleres av trafikklyssignal eller politi,
d.
når trafikken på kryssende veg er pålagt vikeplikt ved offentlig trafikkskilt.
Forbikjøring er forbudt der sikten er hindret ved bakketopp, kurve eller på annen måte. Unntatt er forbikjøring i kjørefelt der motgående trafikk ikke er tillatt.
Bestemmelsene i dette nummer gjelder så langt de passer også ved forbikjøring av sporvogn. De gjelder ikke ved forbikjøring av tohjulskjøretøy som er plassert til høyre i kjørefeltet.
6. Kjørende som nærmer seg gangfelt, må ikke kjøre forbi kjøretøy eller sporvogn som hindrer noen del av sikten til gangfeltet.

Gjeldende regelverk på Lovdata

1. Kjørende skal la gående få tilstrekkelig plass på vegen.
2. Kjørende som krysser gangveg eller fortau, har vikeplikt for gående. Det samme gjelder kjøring på gågate eller gatetun.
Ved gangfelt hvor trafikken ikke reguleres av politi eller ved trafikklyssignal, har kjørende vikeplikt for gående som befinner seg i gangfeltet eller er på veg ut i det.
3. Den som vil kjøre forbi til høyre for sporvogn ved holdeplass uten trafikkøy, skal stanse og gi fri veg for passasjerer som stiger av eller vil stige på.
Det samme gjelder for syklende og fører av liten elektrisk motorvogn som vil kjøre forbi til høyre for buss ved holdeplass.
4. Kjørende skal unngå stans på gangfelt.
Dette nummer gjelder også for fører av sporvogn.

Gjeldende regelverk på Lovdata

1. Lys som er påbudt for kjøretøy, skal være tent under kjøring når lys- eller siktforholdene gjør det påkrevd for å gi føreren tilstrekkelig synsfelt eller for å gjøre kjøretøyet synlig for annen trafikant.
Under kjøring med motorvogn skal påbudt fjernlys, nærlys eller godkjent kjørelys alltid være tent.
2. Fjernlys må ikke benyttes slik at annen trafikant blir blendet. Det samme gjelder ved møte med jernbanetog, sporvogn eller fartøy som føres langs vegen.
3. Nærlys skal nyttes når fjernlys ikke er påkrevd eller ikke er tillatt brukt.
4. Parkeringslys skal være tent under stans eller parkering på veg når lys- eller siktforholdene gjør det påkrevd for å gjøre kjøretøyet synlig for annen trafikant.
Fjernlys eller nærlys må ikke være tent under stans eller parkering som nevnt i første ledd.
5. Tillatt hjelpelys må ikke nyttes til annet formål enn det er bestemt for. Kurve-/tåkelys kan ikke nyttes sammen med nærlys. Motorsykkel kan likevel ha tåkelys tent sammen med nærlys under kjøring i dagslys.
6. Denne paragraf gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

Gjeldende regelverk på Lovdata

1. Unødig eller hensynsløs bruk av lyd- eller lyssignal er forbudt.
2. Ved svinging eller annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn.
3. Fører av utrykningskjøretøy som krever fri veg, skal varsle med blinkende blått lys. Særskilt lydsignal kan nyttes i tillegg, men bare når det er nødvendig.
Når det er nødvendig for å hindre fare skal fører av kjøretøy som nyttes til vegarbeid eller liknende og som fraviker vegtrafikkbestemmelse, varsle med blinkende gult lys.
4. Denne paragraf gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

Gjeldende regelverk på Lovdata

1. Det er forbudt å stanse
a.
i uoversiktlig kurve, i tunnel, på bakketopp eller på annet uoversiktlig sted,
b.
i vegkryss eller nærmere enn 5 meter fra vegkrysset. Avstanden regnes fra det punkt hvor fortaukant, kantlinje eller vegkant begynner å runde,
c.
helt eller delvis på fortau, gangveg eller sykkelveg,
d.
på gangfelt eller sykkelkryssing eller nærmere enn 5 meter foran slike steder,
e.
på motorveg og motortrafikkveg eller på inn- eller utkjøringsveg til motorveg og motortrafikkveg,
f.
nærmere planovergang enn 5 meter,
g.
i kollektivfelt, i sambruksfelt eller i sykkelfelt, unntatt for buss eller sporvogn på holdeplass.
h.
på vegutvidelse for holdeplass for buss, drosje eller sporvogn eller nærmere enn 20 meter fra offentlig trafikkskilt for slik holdeplass. Unntatt er av- eller påstigning når den ikke er til hinder for buss, drosje eller sporvogn.
2. Det er forbudt å parkere
a.
foran inn- eller utkjørsel,
b.
på møteplass i vegens hele bredde så langt kjørebanen er utvidet,
c.
på gågate,
d.
på gatetun utenom særskilt anviste plasser.
3. På forkjørsveg med høyere fartsgrense enn 50 km i timen er det forbudt å parkere på kjørebanen.

Gjeldende regelverk på Lovdata

Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller i at han er syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre omstendigheter.
Departementet kan gi forskrifter om kjøre- og hviletid, om bruk av fartsskrivere, om arbeidstid og om arbeidsvilkår for førere, grupper av førere, andre arbeidstakere innenfor vegtransport og avtalepart i transportoppdrag. Departementet kan videre gi forskrifter om plikt til å registrere opplysninger som nevnt i første punktum, om ferie- og sykefravær og om lagring, nedlasting, oppbevaring, innsending og kontroll av opplysningene og om kontrollmyndighetenes tilgang til virksomheter, kjøretøy og kontrollapparater. Departementet kan også gi forskrifter om gebyr for utstedelse av fartsskriverkort.

Gjeldende regelverk på Lovdata

Ingen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.
Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol i henhold til bestemmelsene i loven.
Overstiger konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel grenser fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i loven, eller en mengde slikt middel i kroppen som kan føre til så stor konsentrasjon av slikt middel i blodet, regnes han i alle tilfeller for påvirket i forhold til bestemmelsene i loven. Dette gjelder likevel ikke hvor overskridelsen skyldes legemiddel inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege.
Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Det samme gjelder villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bedøvende middel, med mindre slikt middel er inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege, jf. tredje ledd.
Fører av motorvogn må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen eller utviser grov uaktsomhet i så måte. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.
Departementet kan gi forskrift om grenser for konsentrasjoner i blodet av annet berusende eller bedøvende middel som nevnt i tredje ledd og
§ 31
annet ledd.

Gjeldende regelverk på Lovdata

Fører av en motorvogn må ikke bruke mobiltelefon under kjøring.
Fører kan likevel bruke mobiltelefonen til å starte opp, gjennomføre og avslutte en samtale når mobiltelefonen under kjøringen er håndfri eller er plassert i en holder.
Holderen skal være forsvarlig fastmontert i umiddelbar nærhet av rattet og så nært førers ordinære synsfelt under kjøring som praktisk mulig, med mindre holderen er en integrert del av kjøretøyets orginalinnredning.
Når mobiltelefonen brukes håndfritt, kan den også benyttes til å styre og avspille lydfiler.

Gjeldende regelverk på Lovdata

Bilbelte og annet utstyr til sikring av personer skal brukes der det er montert.
Med bilbelte menes ethvert belte til sikring av sittende person i kjøretøy uansett i hvilken type kjøretøy beltet er montert. Unntatt fra dette er setebelte i anleggsmaskiner m.m. som omfattes av bestemmelsene om krav til setebelte i
forskrift av 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav
.
For personbil (gruppe M1), varebil (gruppe N1) og lastebil (gruppe N2 og N3), jf. definisjoner i
forskrift 4. oktober 1994 nr. 918
om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (
kjøretøyforskriften) § 2-2
og
forskrift 5. juli 2012 nr. 817
om godkjenning av bil og tilhenger til bil
§ 4
, gjelder:
a.
I bil med sitteplasser bak fremre seterad skal passasjer som sitter i sete bak fremre seterad, bruke sitteplass hvor bilbelte er montert dersom slik sitteplass er ledig.
b.
Der bilbelte er montert, skal barn lavere enn 150 cm bruke godkjent sikringsutstyr som er tilpasset barnet eller slikt utstyr i kombinasjon med ordinært bilbelte.
c.
Der det ikke finnes godkjent barnesikringsutstyr, kan barn under 150 cm og over 135 cm bruke ordinært bilbelte.
d.
Der bilbelte ikke er montert, skal barn yngre enn 3 år ikke transporteres, og barn som er 3 år eller eldre, men lavere enn 150 cm, skal ikke transporteres i fremre seterad.
e.
Barn skal ikke transporteres i bakovervendt sikringsutstyr med kollisjonspute foran uten at kollisjonsputen er deaktivert manuelt eller automatisk.
f.
Der barnesikringsutstyr brukes, skal utstyret være montert i overensstemmelse med tilhørende bruksanvisning og være godkjent i henhold til:
1. direktiv 77/541/EØF,
2. ECE-regulativ 44.03 eller
3. ECE-regulativ 129.
For buss, med unntak av buss gruppe M3 klasse I («bybuss»), jf.
kjøretøyforskriften § 2-2
og
§ 8-1
, gjelder:
a.
Bilbelte og annet utstyr til sikring av personer skal brukes av sittende.
b.
Barn yngre enn 3 år skal i buss bruke godkjent sikringsutstyr som er tilpasset barnet eller slikt utstyr i kombinasjon med ordinært bilbelte. Når slikt utstyr ikke er tilgjengelig, skal ordinært bilbelte brukes på egnet måte. Barn som er 3 år eller eldre skal bruke ordinært bilbelte på egnet måte.
c.
Passasjerer skal informeres om plikten til å bruke bilbelter. Informasjonen skal gis når bussen er i bevegelse og på en eller flere av følgende måter:
1. av fører eller billettør,
2. ved hjelp av audiovisuelle midler,
3. ved hjelp av skilt med tekst eller piktogram som vist i anneks til direktiv
2003/20/EF
, godt synlig plassert ved hvert sete.
d.
Påbudet om bruk av bilbelte og annet sikringsutstyr gjelder likevel ikke ved kortest mulig fravær fra sitteplass grunnet bruk av toalett.
Påbudet om bruk av bilbelte og annet sikringsutstyr gjelder likevel ikke:
a.
når kjøretøyet står stille,
b.
under rygging,
c.
under kjøring i garasje, på parkeringsplass, bensinstasjon, verkstedområde eller lignende avgrenset område,
d.
under kjøring i lav hastighet der vedkommende med korte mellomrom må forlate sin plass, så som under utdeling av post eller aviser, eller ved renovasjonsarbeid eller lignende,
e.
når vedkommende har med legeerklæring som fritar fra å bruke bilbelte,
f.
– – –
g.
for ledsager ved øvelseskjøring og førerprøve i klassene C, C1, D, D1, CE, C1E, DE og D1E der ledsager i bilbelte ikke rekker fram til rattet,
h.
sikringsutstyr til fastsetting av barnevogn.
Legeerklæring som nevnt i femte ledd bokstav e skal utformes i samsvar med artikkel 5 i direktiv 91/671/EØF som endret ved direktiv
2003/20/EF
. Legeerklæring utstedt i Norge skal i tillegg være påført gyldighetstid på inntil to år.
Legeerklæringer utstedt før 1. januar 2017 vil være gyldige i Norge uten gyldighetstid frem til 1. januar 2019.

Gjeldende regelverk på Lovdata

Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stede.
De som er innblandet i trafikkuhell, har gjensidig plikt til å oppgi navn og adresse. Fører av kjøretøy skal også oppgi eierens navn og adresse og i tilfelle motorvognens kjennemerke.
Har trafikkuhell medført død eller skade på person og skaden ikke er ubetydelig, skal de som er innblandet i uhellet, sørge for at politiet snarest mulig blir underrettet om uhellet. Før politiet kommer til stede etter slikt uhell, skal de som er innblandet, ikke forlate stedet uten at det er nødvendig eller politiets samtykke er innhentet. Må en som er innblandet i et uhell som nevnt, forlate stedet, skal han snarest underrette politiet om sin befatning med uhellet og om navn og adresse. Har trafikkuhell voldt materiell skade, og det ikke er noen til stede som kan vareta skadelidtes tarv, skal den som har voldt skaden, snarest mulig underrette skadelidte eller politiet om uhellet.
Kjøretøy som etter trafikkuhell er plassert slik at det kan være til fare eller hinder for trafikken, skal straks flyttes til et egnet sted. Dersom hensynet til trafikksikkerheten tillater det, skal de som er innblandet i uhellet, ha anledning til å foreta oppmåling og oppmerking før kjøretøyet flyttes. Har trafikkuhellet medført død eller alvorlig skade på person, må innblandet kjøretøy bare flyttes med politiets samtykke eller dersom det fører til vesentlig fare eller uforholdsmessig hindring av trafikken om kjøretøyet blir stående til politiet kommer. Må kjøretøy som er innblandet i slikt uhell, flyttes før politiet kommer til stedet, skal de som er innblandet i uhellet, så vidt mulig sørge for oppmåling eller oppmerking av kjøretøyets plassering.
Før politiet kommer til stede etter trafikkuhell som har medført død eller alvorlig skade på person, må spor ikke fjernes og andre forhold av betydning for etterforskningen ikke endres uten at det er strengt nødvendig. De som er innblandet i uhellet, skal søke å hindre fjerning av spor og endring av andre forhold av betydning.