Teori klasse B · nynorsk

Fartsgrenser og tilpassa fart i Noreg

Generelle fartsgrenser, skilta fart og fart etter føre og sikt. Lær skilnaden mellom høgaste tillatne fart og forsvarleg fart.

50
km/t i tettbygd strøk utan anna skilta grense
80
km/t utanfor tettbygd strøk utan anna skilta grense

Oppdatert: 2026-09-23

Teorix-sportskupé parkert ved ein fjord.

Når det ikkje er skilta ei anna grense

Dei generelle fartsgrensene er 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utanfor tettbygd strøk, dersom offentleg trafikkskilt ikkje fastset ei anna grense. Køyretøyet eller køyretøykombinasjonen kan ha ei lågare særskild grense. Du må derfor vurdere meir enn vegskiltet.

Fartsgrensa er ikkje ei tilråding

Du skal tilpasse farten til staden, føret, sikta og trafikken og alltid ha kontroll over køyretøyet. Ei skilta grense gir ikkje rett til å halde denne farten i tåke, på glatt veg eller når barn kan kome ut i køyrebana.

Les lovteksten på bokmål: vegtrafikkloven § 6

Opne gjeldande tekst på Lovdata

Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.
Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t. Departementet kan delegere til Statens vegvesen eller i forskrift gi politiet eller kommunen myndighet til å avgjøre om et område skal regnes som tettbygd strøk etter denne lov, og fastsette grensene for det tettbygde strøk.
I trafikkregler gitt i medhold av
§ 4
og skiltregler gitt i medhold av
§ 5
kan det fastsettes nærmere bestemmelser om fartsgrenser, herunder om lavere fartsgrense for bestemte grupper av motorvogner og lavere fartsgrense, for bestemt eller ubestemt tid, også av hensyn til miljøet.
Departementet kan gi særlige regler om fartsgrenser for område utenfor veg, eller på veg stengt for alminnelig ferdsel.
Departementet kan som forsøksordning sette lavere generelle fartsgrenser enn hva som er bestemt i andre ledd for bestemte områder og/eller for bestemte tider.
Fartsgrensene gjelder ikke for konkurransekjøring, trening til konkurransekjøring eller annen organisert kjøring som med Statens vegvesens tillatelse holdes på særskilt bane eller veg som stenges for all annen trafikk. Statens vegvesen kan i tillatelsen stille vilkår i samsvar med lovens formål.

Du må kunne stanse

Trafikkreglane krev at du kan stanse på den vegstrekninga du har oversikt over, og framfor kvar pårekneleg hindring. Kortare sikt krev at du vel ein fart som gir deg rom til å handtere det som kan kome. I gågate og på gatetun er grensa gangfart. § 13 har fleire krav om tilstrekkeleg låg fart:

Les lovteksten på bokmål: trafikkreglene § 13

Opne gjeldande tekst på Lovdata

1. Kjørende må kunne stanse på den vegstrekning som den kjørende har oversikt over, og foran enhver påregnelig hindring.
2. Kjørende plikter i særlig grad å holde tilstrekkelig liten fart og om nødvendig stanse straks ved passering av
a.
barn som oppholder seg på eller ved vegen,
b.
skolepatrulje,
c.
person som nytter hvit stokk eller førerhund for blinde,
d.
annen person som kan antas å lide av lyte eller sykdom som hemmer ham i trafikken,
e.
sporvogn eller buss som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass.
3. På gågate eller gatetun må det ikke kjøres fortere enn i gangfart.
4. På vegstrekninger med særskilt fartsgrense høyere enn 80 km i timen må motorvogn med tillatt totalvekt over 3500 kg eller motorvogn med tilhenger ikke kjøres fortere enn 80 km i timen.
Forbudet i første ledd gjelder likevel ikke for:
a.
Utrykningskjøretøy
b.
Motorvogn i gruppe M1 uten tilhenger og med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg. Motorvognen skal være utstyrt med dekk dimensjonert for fartsgrensen på stedet.
c.
Buss uten tilhenger som kun er registrert i enten klasse III eller bussklasse 3. Slik buss kan likevel ikke kjøre i høyere hastighet enn 100 km i timen. Bussen skal være utelukkende innrettet med sitteplasser, ha setebelter til alle og være utstyrt med dekk dimensjonert for 100 km i timen eller høyere. Regummierte eller banelagte dekk må ikke brukes på forreste aksel. Buss klasse I kan ikke kjøre fortere enn 70 km/t.
d.
Motorvogn og tilhenger som begge oppfyller kravene i
forskrift om bruk av kjøretøy § 4-4
og
§ 4-5
. Slik vogntogkombinasjon kan likevel ikke kjøre i høyere hastighet enn 100 km i timen.
5. (opphevet)
6. Denne paragraf gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

Les skiltet saman med situasjonen

Skilt 362 viser fartsgrense. Skilt 364 opphevar ei særskild fartsgrense; deretter må du vurdere den generelle grensa og eventuelle andre avgrensingar. Ei fartsgrensesone har eigne start- og sluttskilt.

Skil mellom to spørsmål når du øver: Kva er høgaste tillatne fart her? Kva fart er forsvarleg akkurat no? Svaret på det siste kan vere mykje lågare enn talet på skiltet. Teorix er øvingsmateriell; kontroller regelen i dei offisielle kjeldene når du er usikker.

Les òg om vikeplikt, fartsgrenser og stans og parkering.

Kjelder

Forklaringane er studiehjelp på nynorsk. Lovsitata er attgjevne på originalspråket bokmål. Gjeldande regelverk på Lovdata er rettskjelda.

Ofte stilte spørsmål

Må eg køyre i den skilta farten?
Nei. Fartsgrensa er ei øvre grense. Du skal tilpasse farten til mellom anna sikt, føre og trafikk.
Tyder slutt på særskild fartsgrense alltid 80 km/t?
Nei. Du må mellom anna vurdere om du er i tettbygd strøk og om andre avgrensingar gjeld.
Kan køyretøyet ha ei lågare grense enn skiltet viser?
Ja. Særlege reglar for køyretøyet eller køyretøykombinasjonen kan setje ei lågare grense.

Test deg på dei ekte reglane

Spørsmål på bokmål — forklaringar med lovparagrafen bak kvart svar. Første spørsmål utan registrering.

Start første spørsmål